Humla på nye eventyr. På hyttetur på krokskogen, på hengekøyetur og som filmstjerne.
Øver på tannvisning. Det er fremdeles fullt av alien-piraya-nålemelketenner. Check ;0)
Denne uka har vært en opplevelsesrik uke for lille Humla. Vi pakket sekkene, ladet opp powerbankene og kameraene, og dro til skogs på hytte uten strøm og vann. Målet var en ukes kjæresteferie uten barn, og uten jobbing.. Det siste røyk etter omtrent et kvarter. Vi hadde nemlig med oss filmutstyret, og Humla var jo søt og sulten, og været var nydelig. Plutselig hadde det gått to dager, og ferie var omgjort til arbeidsleir for to- og firbeinte. En veldig morsom og givende arbeidsleir, må vi si det var for alle sammen.
“Hvilket av de planlagte kursene skal vi filme denne uka? Tja, alle? Ok."
Sunne middager ble byttet ut med sjokolade, for hjernen måtte ha litt føde, selv om vi ikke tok oss tid til å lage sunn mat.
153 filmsnutter senere.
Humla har måttet jobbe for maten denne uka. Vi har brukt tørrfôret hennes som godbiter helt fra starten av, og hun er vant til å trene for en del av dagsrasjonen sin. Dette synes hun er veldig gøy og spennende. Vi er begge litt utålmodige av oss, og gidder ikke å ferdigstille en øvelse før vi trener på noe annet. Så vi starter på masse moro samtidig. Heldigvis takler Humla dette helt strålende, så lenge vi tar litt pause mellom de forskjellige øvelsene. Noe av det vi har trent på denne uka er øyekontakt, og slalåm mellom beina, og lenger ned ser dere aller første gangen vi trener på øyekontakt med godbit på bakken, og slalåm mellom beina. Det blir spennende å se hvor langt vi har kommet om noen uker. Kommer visst an på eierne, har jeg hørt.. Hvor mye de trener har visst litt å si. Hihi.
Hengekøyetur
Lars Monsen hadde ikke vært stolt, akkurat. Pakking er vi gode på, altså om man tenker mengde. Hva skal vi ta med? Alt, og litt til. Pluss det vi ikke trengte og det andre vi ikke trengte.... og det tredje.
Planen var å ta en liten gummibåt, putte Humla og bagasjen oppi, og svømme over med de voksne hundene. Eventuelt ta to, tre eller fire svømmeturer ekstra, for få med all bagasjen over på øya. Alt var klart, og vi sto med vann til magen, hakket tenner og så litt forskrekket på hverandre. 12-13 grader i vannet, var ikke det vi hadde sett for oss. Hilde Iren la på svøm med et veldig lite kvinnelig brøl. Kinne skravler og ler som regel uansett, men da hun kastet seg uti, ble det veldig stille. - "Dette er ikke forsvarlig". Vi hater å feige ut, men det var nettopp det vi gjorde. En finfin halvøy fikk duge. Her var det perfekt gresslette, nydelige bjørker til hengekøyene, og vann på alle kanter. Skikkelig idyll. Det lille nederlaget var fort glemt, for denne nydelige, lille halvøya, var helt perfekt for oss.
På ett døgn rakk Humla å hilse på nyfiska abbor, gå på skogstur og nattur. Spise mat fra bakken, bade litt, være ute hele dagen, og sove i hengekøye. Vi tobeinte fikk oppleve hegre, storlom, fiskeørn og kongeørn. Akkurat dette, som vi synes var litt stort, ga Humla ganske greit blaffen i. Hun var mer interessert i den lille humla som surret rundt blåknappen.
Vi var ganske spente på hvordan natta skulle bli. Både Vappus og Tåke har vært med på hengekøyetur før, og sover hele natta i egen sovepose under hengekøyene. Humla bestemte vi at skulle ligge oppi soveposen til Hilde Iren, fordi hun er så ung, og vi ville ha full kontroll på at hun ikke frøs, eller fant på ugagn mens vi sov. Etter en nydelig kveld, karret Hilde Iren seg ned i soveposen, og Kinne løftet Humla opp. Hun ville IKKE ligge nedi der. Det ble bare baluba fordi det ble for varmt. Det endte med at hun sov oppå soveposen, med en dunjakke over seg i tillegg til to ulldekken. Prinsessa på erten sov som en stein hele natta, med unntak av en liten tissepause. Tissepausen foregikk slik: Ett stykk hund på 7,7 kg fires ned på bakken etter det ytterste dekkenet. Slipp - hunden tisser, rop Humla, ta nytt tak i dekkenet - løft opp. Sov videre. Check! Etter litt biting, da.
Vi slutter ikke å la oss imponere over stødigheten til lille frøkna. Hun tar alle utfordringer på strak arm. For et deilig døgn. Når det blir litt varmere i været skal vi over på øya, eller kanskje vi bare feiger ut med vilje, og tar en ny natt på samme sted.
Chewbacca is back!
Tåke er mer tålmodig enn oss, og tar den verste støyten når alien-piraya-nålemonsteret kommer.
Tåke brukes som tyggeleke, klatrestativ og lekekamerat. Men aller mest som kosebamse og trygghet.
Har det lille trollet endelig vunnet vappus sitt hjerte?
Vappus var jo i starten mer enn litt skeptisk til det nye krapylet. Det løsnet litt forrige uke, da vi var på fjellet, og nå ser det sånn ut:
Hvordan lure noen til å bli bestevenner, og få dem til å tro at de fant på det selv?
For å komme hit har vi vært nødt til å isolere dem hver for seg, og gi begge den alenetiden de har trengt. De har i tillegg fått masse oppmerksomhet, trening og kos. Det har vært veldig viktig for oss å vise Vappus at vi ikke bare synes at den nye valpen er fantastisk søt, og at han bare er en "fjott", som ikke fungerte som vi forventet.
Vi har vært mye på nøytrale steder med dem, og gått turer med dem i nærheten av hverandre, samtidig som vi har passet på at Humla ikke har fått plaget ham, og at han ikke har fått gitt henne dårlige opplevelser.
Vi har vært veldig bevisste på at det at vi har fått Humla, skal gagne Vappus også. Det har vi gjort ved å gi ham alle matrestene etter Humla, og latt ham spise opp tyggebeina hennes når hun har sovnet. I tillegg har vi hatt mange godbitsøk, hvor vi har brukt maten til Humla, og latt henne søke litt først. Da søker Vappus litt "på nåde" på hennes mat, og da gjøres det at Humla er der, mer gjevt og spennende. Vi har også gjort masse morsomt med hundene, men kun når Humla har vært i nærheten. Når hun ikke har vært med, har det vært kjedelig tur, med null trening og moro.
Så da skjedde det endelig! Vappus ga opp. Dustevalpen var kommet for å bli, og da var det bare å gjøre det beste ut av det.
Vappus måtte forstå at Humla var kul, og Humla måtte forstå at Vappus leker med MYE lyd. Vi vil egentlig ikke ha lek inne, men dette måtte de bare få lov til. Ingen regler uten unntak.
Så nå er virkelig flokken sånn som vi vil ha den. De har enormt stor glede av hverandre alle tre.
Tåke leker også med MYE lyd, og dette syntes Humla var ganske skummelt i starten. Det har gått over, det også, og Humla tar ingen hensyn lenger. ;0)
Storebror passer på.
Det er skumle kuer utenfor gjerdet, men alt virker så mye mindre skummelt, når man har en storebror til å passe på seg.
Nå setter vi kursen til fjells igjen, denne gangen med alle ungene, og til besøk hos en haug med Kinneslekt, som Humla skal få hilse på. Vi skal ut i båt, gå på fjelltur, filme triks med hund og barn, hilse på sauer, og ha ferie. Kanskje.. (mest sannsynlig ikke. Ikke hele tida i hvert fall.) Vi skal nemlig trene på morsomme triks, og filme, og legge ut og redigere, og klippe og lime, og lage VoiceOver og filme noe på nytt og på nytt igjen.. neida. Eller joda. Kinne sier at vi må ha litt ferie også, så vi kan spille spill. (men Hilde Iren vet hvem det er som kommer til å ville jobbe mest, bare vi kommer oss til fjells. Hun er ikke lagd for å sitte stille mer enn 5 sekunder av gangen, nemlig. ;0)) Nå skynder jeg meg med å trykke på publiser, så hun ikke får redigert dette vekk.
Ha en god uke, alle sammen!
Hilsen fra Humla, Vappus, Tåke, Kinne og Hilde Iren
Trykk her og scroll ned til Blogg, for å følge bloggen.