Valp. Endelig er Humla i hus, og våkenetter, tørking av tiss og biting er et faktum. Men så utrolig mye glede og moro, valpekos og trening ER det også. Og vi vet at det er dette vi kommer til å huske. Livet med Humla har startet, og vi ønsker å dele det med dere.
Denne bloggen kommer til å handle om Humla og vi som lever med henne. Vi er Kinne og Hilde Iren, som jobber og ånder for hund i Smarthund, og resten av flokken vår.
Du vil få lese om livet med henne. Om alt fra morsomme hendelser, våre ambisjoner og alle små seire underveis til det som er vanskelig, irriterende og ikke så greit. Denne bloggen skal følge henne så lenge vi har noen som leser den.
Humlas første to uker i ny familie.
“Første møte med flokken. Og den er stooor. Vi er 2 voksne, 5 barn fra 4 til 24 år, to hunder og to katter og en liten hønseflokk."
Den første tiden med Humla har vi fokusert på å bli kjent med henne, og at hun skal få bli kjent med alle oss. Vi ønsker at hun skal få bli trygg med flokken, og føle seg hjemme, og i tillegg sosialisere henne og venne henne til nye miljøer.
Grunnlaget Humla fikk fra oppdretter, har vært veldig bra, og vi fikk hjem en trygg valp, med masse pågangsmot, påhitt og en god dose glimt i øyet. Noen ting har selvfølgelig vært litt skummelt, men hun avreagerer raskt, og går på med dødsforakt om og om igjen.
Når ikke hele flokken er like begeistret for den nye inntrengeren.
Det første møtet med Vappus (5 år gammel hannhund cobberdog), og Tåke (4 år gammel leonbergertispe), gikk veldig bra. Vappus ville leke, og Tåke overså henne fullstendig. Men etter noen timer, lurte Vappus på om hun ikke skulle dra hjem snart. Da han forsto at hun skulle bli, fikk Humla seg et par tilbakemeldinger av det litt kraftigere slaget. Vappus knurret ganske heftig bare hun var innenfor to meters radius, og han satte henne urettferdig og for hardt på plass hver anledning han fikk. Dette overrasket oss, og gjorde at den første tiden med Humla ble mye mer stressende for oss enn planlagt. Vi måtte følge med hvert sekund, og passe på så hun ikke fikk kjeft for kun å eksistere. I tillegg vred vi hodene for å klekke ut en plan for å gjøre hverdagen enklere, og få dem til å gå bedre sammen. Det er jo ikke farlig at en voksen hund sier i fra til en valp, men dette var altfor mye.
Det er ikke et ukjent fenomen at hunder kan mislike det nye familiemedlemmet, og jeg (Hilde Iren) har tidligere hatt hunder som har sagt fra til valper - men de har bare knurret og gått, ikke sagt hardt ifra. Det var lett å se at Vappus passet på resten av familien, og ville ha familiemedlemmer, mat, sengeplasser og huset for seg selv. Planen ble skjerming inne, og mye utetid sammen. Ute hadde han ikke noe å passe på, og der gikk det ganske greit. Etter noen dager, valgte vi å pakke bilen og reise på hytta på fjellet. Et sted Vappus aldri hadde vært før, og med "min"(Hilde Irens) familie, og ikke hans.
Vendepunktet
Det å dra på fjellet, viste seg å være helt riktig. Spenningen var stor, for hytta er bare 35 kvm, og vi skulle være 5 mennesker og 4 hunder der i én uke.. Buret var pakket, og lekegrind likeså. Bare sånn i tilfelle! Buret som var ment for å ha Humla i, ble Vappus sitt fristed i stedet. Han sluttet å si fra, og selv om han fortsatt knurret endel, så gikk det ikke lenger enn det. Han gikk vekk, gjemte seg i buret, og hun ga seg og gikk vekk når han la seg der. Hurra for å følge magefølelsen. Skuldrene senket seg, og livet med Humla kunne begynne - en gang til.
Gjennom det hele støttet Humla seg på oss og på Tåke. Eller rettere sagt - Humla tok seg veldig mye mindre nær av Vappus sine utbrudd, enn det vi gjorde. Hun føk rundt som den lille virvelvinden hun er, og tok den støyten som kom i ny og ne, med knusende ro. Om det var noen frustrasjon, har den gått utover Tåke, som i det lengste later som om Humla ikke finnes. Tåke blir tygget på, dratt i halen, rundsleiket, lekt med (uten å leke tilbake), fotfulgt og sovet oppå. Så tålmodig hadde ikke jeg vært... Men det følger filosofien til Smarthund, da - overse og i størst mulig grad unngå uønsket adferd, og belønn det du vil ha mer av.
Tøffas, gærning, bøllefrøken, snusmumrikk, kosemos og piraya.
Deilig når man får det man ber om, eller..?
“Vi vil gjerne ha den valpen som er stødigst, tøffest, og modigst. Størst og mest nysgjerrig.”
Når man har hatt noen hunder oppigjennom, jobbet med hund halve livet, og sett haugevis av valper og voksne hunder, så får man noen meninger om hva man ønsker seg i neste hund. Humla lever opp til alle forventningene våre, og litt til. Vi digger henne.
Til nå har Humla vært i leilighet på Bekkestua, bodd på småbruk på Disenå, vært i byen, vært på fjellet og sett, spist, lekt og rullet seg i snø, blitt trent med til hvert måltid, badet, blitt badet, stelt, fønet, og klippet klør og pels, vært på besøk, hilst på hunder, katter, høner, hester, og mange forskjellige mennesker, lekt med valper, sett på statuer, sett traktorer, biler og andre kjøretøy. Rett og slett vært med på vårt, til tider, litt omflakkende og rastløse liv. Så lenge hun har flokken sin rundt seg, er alt greit. Og er noe skummelt, så ser hun på oss, eller de andre hundene, og så er det greit allikevel. I dag lekte hun med Vappus, og da runder vi av de første ukene med fineste Humla, med verdens mest fornøyde glis. Juhu - nå er vi i gang.
Planer i nær fremtid.
Bloggen vår kommer til å få nye innlegg ofte, og her vil du etter hvert få se små filmsnutter av trening med Humla, få tips til hva du kan gjøre med din hund, og forhåpentligvis hente litt inspirasjon og få ideer til morsomme aktiviteter dere kan gjøre sammen.
Vi runder av uka med å pakke sekker, med hengekøyer, kameraer, powerbanker, treningsutstyr og en laaang liste over ting vi skal trene og filme, (for dere som spekulerer, så ja! Det blir online kurs om litt.) og så drar vi til skogs på hytte, uten strøm og vann. Et døgn eller to i hengekøye med Humla på magen inni soveposen, gleder vi oss også til. God uke -husk å trene litt da vel!
Hilsen fra Humla, Kinne og Hilde Iren
Trykk her og scroll ned til Blogg, for å følge bloggen.