...OG HVORFOR BØR DU som hundeeier VITE OM DET?
RESSURSFORSVAR er enkelt forklart at hunden passer på eller vokter noe den anser å være en ressurs. Hunden frykter at noe som for den har høy verdi skal tas vekk fra den. Det handler altså om hundens opplevelse, ikke om det for oss virker logisk eller riktig. Det kan virke meningsløst å forsvare en pinne eller en tennisball, da disse har lav eller ingen verdi for oss. Det er hundens opplevelse eller følelser til eller rundt gjenstanden som styrer hvordan hunden oppfører seg.
Hunder kan altså forsvare objekter de opplever som «deres». Det vanligste er kanskje ekstra gode tyggesaker, ting hunden har stjålet (feks undertøy, en barneleke, el), en liggeplass (lovlig tilegnet eller ikke) og territorium. De kan også forsvare egen eier. Og noen ser til og med hunden forsvare egen avføring.
HVORDAN SER RESSURSFORSVAR UT? Forsvaret vises på forskjellige måter, de første tegnene kan være veldig subtile, men ettersom hundens tegn ikke fører til at den som er for nær skjønner tegninga og går unna, vil signalene bli sterkere og tydeligere. De første tegnene kan være at hunden blir stående over eller rett ved det den forsvarer, og den vil ikke vike. Ofte ser man at hunden stivner i kroppen, spenner musklene og senker hodet. Blikket blir enten stirrende, flakkende eller unnvikende. Halen kan være høy, eller hengende mellom bakbeina. Hvis hunden ikke får respons på disse signalene (nemlig at du viker), vil den trappe opp intensiteten. Den vil knurre, løfte på leppene og flekke tenner som en siste advarsel, før den glefser eller biter. I denne sammenheng så er det greit å huske på at hunder i all hovedsak ønsker å løse konflikter uten slåssing. Men, når menneskene rundt ikke tar signalene hunden sender, føler den seg presset til å handle. Først når vi som hundeeiere forstår hva som ligger bak ressursforsvaret, kan vi hjelpe hunden til bedre løsninger og til å få en hyggeligere hverdag med hunden.
Mange hundeeiere blir årlig bitt av sin egen hund, nettopp fordi de ikke forstår at den ber mennesket holde seg unna. Den har noe verdifullt og vil naturlig nok ha det for seg selv. Derfor bør du som hundeeier vite hva ressursforsvar er, hvordan håndtere det og - ikke minst - hvordan forebygge det.
HAR ALLE HUNDER RESSURSFORSVAR? Det å passe på ting som har verdi for hunden, er en medfødt egenskap som alle hunder har. Hos noen ser man aldri en tendens til det, mens hos andre kan man se det litt i omgang med andre hunder. Så finnes det hunder hvor det er veldig synlig og er et stort problem for dem som lever sammen med hunden. Som alle andre egenskaper og trekk er ressursforsvar en blanding av genetikk, epigenetikk (faktorer som påvirker genenes uttrykk og utvikling) og miljøet valpen er i. Valpens opplevelser med mennesker, hunder og andre dyr, dens forhold til egne eiere, treningsmetoder og tilfeldigheter bidrar til valpens modningsprosess og til hvordan den takler situasjoner fremover.
Valpen kan dessverre få seg noen uheldige opplevelser, selv om eier er bevisst på å legge mest mulig til rette. Uheldige opplevelser kan skje i ubevoktede øyeblikk og valpen kan få en erfaring den husker som spesielt negativ. Eksempelvis at noen du kjenner - uten å vite bedre - tar tak i valpen din og med makt tar tilbake en vott, sokk eller noe spiselig den har stjålet. Da er det viktig å motbetinge (reparere) denne hendelsen med mange andre gode opplevelser for å veie opp for den negative. Hvis man ikke gjør dette, vil opplevelsen forsterkes og i verste fall sette seg. (Spesielt hvis dette skjer innenfor den sårbare perioden som vi kaller sosialiseringsperioden (frem til ca 4 mndr). Dette gjelder forsåvidt alle opplevelser, ikke bare ressursforsvar.)
VANLIG VALPEADFERD. Ikke alt er ressursforsvar eller trigging av det. Når valpen kommer
i hus og den begynner å bli kjent i sin nye tilværelse, så er alt det nye spennende. Sokker, sko, skittentøy og annet dras med rundt i huset. Og valpen løper enda fortere og lengre bort når du følger etter. Å jage, ha drakamp og stikke av med saker og ting er moro. Valper gjør dette både med kullsøsken, mennesker og andre hunder. Dette er ikke ressursforsvar. Det er lek. Sosial læring, nysgjerrighet, oppmerksomhetssøken og valpefanteri.
MYTER OM RESSURSFORSVAR. Før vi går videre, så er det hensiktsmessig å rydde enkelte myter av veien. Det er nemlig en vanlig forestilling, særlig i tradisjonell hundeoppdragelse, at hunder skal tåle å bli fratatt gjenstander, mat eller tyggesaker. Vi kan være enige i at det er en stor fordel om hunden takler slike situasjoner uten å lage noe oppstyr. Men at vi skal kunne kreve dette, er noe helt annet. Det er en god strategi å passe på tingene sine. Ønsket om å beholde og ta vare på ting av verdi, kjenner vi på selv. Vi passer også på ting vi bryr oss om. Og, når du (i valpens øyne) har lagt fra deg fjernkontrollen eller et stykke entrecôte, og den finner det, ja da er det "Finders keepers" som gjelder.
En utbredt myte er at ressursforsvar handler om dominans. Nemlig at hunden ikke respekterer eier som sjef, og at den utfordrer og dominerer når den utøver ressursforsvar. Dette er feil. Ressursforsvar handler om at hunden er redd for å bli fratatt noe. Forsvaret kan oppstå fordi hunden til stadighet blir fratatt ting den liker. Mange tar fra valpen mat, ekstra gode tyggeting, leker, osv for å øve på at den skal tåle dette. Det er et vanlig råd, som dessverre virker mot sin hensikt. Hunden opplever at det ikke er trygt at menneskene nærmer seg når den har noe av verdi - de kommer jo til å ta det vekk. Valpen lærer seg å passe på når den har noe.
UNNGÅ Å KORRIGERE KNURRING. Knurring er en viktig del av hundens språk. Det gir omgivelsene beskjed om at hunden ikke trives eller oftest ønsker større avstand. Selv om vi ikke liker at hunden sender dette varselet, er det viktig ikke å korrigere valpen din om den knurrer (for eksempel si "nei" eller gi annen negativ tilbakemelding). Dette er rådene uavhengig av om det er ressursforsvar eller annet vi har foran oss. Hvis man korrigerer bort dette, vil hunden gå til neste trinn for å få sagt fra om at den mistrives i en situasjon. Den vil da glefse eller bite. I stedet for å varsle om at den ikke trives. Man kan sammenligne det å korrigere knurring med å ta ut batteriet av røykvarsleren. Om det brenner får du ikke noe varsel. Dette er selvsagt farlig. Gå unna om valpen knurrer, da vil den få respons på sitt signal og oppleve trygghet i dette. Det er viktig å finne ut hvorfor valpen ikke trives og heller jobbe med årsaken, fremfor å dempe symptomet.
RESSURSFORSVAR KAN FOREBYGGES. Når man har valp er det veldig mye man må huske på. Det er mens valpen er under fire måneder at den er mest formbar. Likevel må vi vite at ingen valper kommer som «blanke ark», de har med seg nedarvede egenskaper, som vi mennesker har påvirket i stor grad ved avl. Det er dermed grenser for hva vi kan endre. Det er svært viktig å bygge forholdet mellom deg og valpen, sånn at den opplever deg som trygg og - ikke minst - forutsigbar. Lærer du hunden å dele ved at du også deler, slik at den får mange gode opplevelser med å få og at det ikke er noen fare for at du skal ta fra den ting den liker, så gjør du mye riktig. Ha rom for belønningsbasert trening, samvær, fysisk aktivitet, kos, tålmodighet, naturopplevelser og raushet. Dette gir et godt utgangspunkt for en trygg hund og en trivelig hverdag, både for hunden og deg. Det er ikke alltid vi kan forutsi hvilke personlighetstrekk og egenskaper valpen vil utvikle som unghund og voksen, derfor er det lurt å forebygge problemadferd med trygghet og tillit.
BYGGE TILLITT. Hildur har hatt omplasseringshund som kom til henne med et heftig ressursforsvar. Det er ikke til å spøke med. Slike hunder er potensielt farlig og dessverre er det som nevnt mange eiere som blir bitt av sin egen hund med dette som årsak. Roma og India har vi fra de er valper, og vi kan være med på å forme dem. Fra Roma og India flyttet inn i hvert sitt hjem har vi derfor på hver vår kant jobbet med å forebygge nettopp dette. Vi vil at de skal stole på oss som hundeeiere. Vi skal i deres øyne være forutsigbare og vi ønsker down the road å ha hunder som, hvis situasjonen tilsier det, kan tåle at vi tar fra dem noe farlig.
Tipsene våre, som vi da lever etter selv, er blant annet...
når valpen spiser maten sin, strø oppi noe ekstra godt og gå unna igjen - da vil den etter hvert forbinde det at du kommer mot den mens den spiser, som noe positivt. Gjør dette også om den ikke viser noe forsvar eller usikkerhet ved matskålen. La matskålen bli stående til valpen har gått fra helt, også om valpen har spist opp all maten. Valpen erfarer da at når mennesket mitt nærmer seg, så hender det at jeg får mer. Ikke blir fratatt noe.
når valpen plukker opp noe og du har godis tilgjengelig, så kan du bytte til deg det den bærer. Gi det tilbake etter at den har spist godbitene. Valpen erfarer at du ikke er en trussel når den har funnet noe. Hvis den frivillig slipper gjenstanden, så får den det jo uansett tilbake.
hvis valpen har tatt noe den ikke kan ha, så bytt med noe den ikke kan motstå. Strø godbiter på gulvet/bakken - noen ganske nær og så flere lenger unna - valpen skal selv velge å forlate trofeet og oppsøke godbitene.
gi gjerne valpen en følelse av at du hjelper den og at dere deler på godsaker ved at du holder tyggeting mens den tygger. Om du gjør dette, så husk at du ikke må gripe etter gjenstanden hvis du skulle glippe den. Dette er fordi valpen i sitt hode da eier ressursen. Med valper som ikke viser noen tegn til å passe på ressurser, så kan du fint ta etter gjenstanden igjen. Det er fordi den ikke er utrygg i situasjonen.
HVA GJØR JEG HVIS DET FØRST SKJER? Hvis du opplever at valpen blir stiv, gjemmer seg, truer med knurring eller biter i en situasjon der den har noe så unngå, som nevnt, å ta den for dette. Da vil valpen bare få bekreftet sine mistanker om at du vil ta fra den godene. Kom deg ut av situasjonen ved å gå unna. La hunden få spise i fred. Hvis hunden har noe den virkelig ikke kan spise, så finn noe fantastisk godt som den vil velge å forlate ressursen for. De fleste hunder vil gjerne forlate en sokk for en godbit eller to. Har den fått tak i kaviartuben, så får du finne frem leverposteien. La med andre ord hunden få noe i bytte og fjern det den forsvarer/passer på, helst uten at den får med seg at tingen forsvinner. Deretter bør du søke hjelp, for å få dempet dette forsvaret i hunden din.
***
Comments