Fra Valp til familiemedlem
Tiden er endelig her. Valpen skal få flytte hjem til deg/dere. For å gi valpen en god start i sitt nye hjem, så bør du sørge for at et par grunnleggende forhold er på plass.
Rydd kalenderen din. De første dagene skal valpen få lov til å venne seg til et nytt hjem. Uten mammaen sin, uten søsknene og uten sine - til nå - vante omgivelser. Da bør fokuset være på valpen, og at den skal føle seg trygg. Vel hjemme etter sin første biltur var det bare Roma og India det handlet om. I hvert sitt hjem riktignok. Vi hadde ikke mye på agendaen, og det var alltid én person som var tilstede for å være der for valpen. De er ikke vant til å være helt alene, og det skal de slippe den aller første tiden i helt nye omgivelser. Sørg derfor for at kalenderen er ryddet så langt det lar seg gjøre.
Besøk. Mange vil komme på besøk når du har fått deg valp. Den er jo grisesøt, og du vil selvfølgelig vise den til "alle". Men, det kan vente. De første dagene, hvertfall dag 1 og 2, handler det om deg og valpen. Det nye huset. De nye luktene. De nye lydene. De nye rutinene. La valpen få fred til å bli kjent med dere, før halve nabolaget renner inn dørene.
Vær forberedt på at valper biter. Og de kan bite hardt. Skikkelig hardt. Kjøp derfor en hel del leker, finn frem noen gamle tøfler (som lukter deg, og ikke er så farlig om blir ødelagt), ha ting den kan tygge på tilgjengelig. Idet valpen sitter i fingeren eller leggen din, så står du helt stille. Unngå å lage noe lyd. Fisk frem en leke og gi den til valpen. Gjør eventuelt leken litt spennende, slik at den velger denne istedenfor leggen din. For; om du piper, hyler, løper eller gir noen annen respons enn å være helt passiv, så er det spennende. "Bitingen gjør at menneskene mine piper/lager lyd/responderer. Gøy! Det må jeg fortsette med." Dette kan definitivt være krevende. Vi vet. Men så langt det lar seg gjøre, så er det best å forholde seg helt passiv. Friste med noe annet og så bevege seg rolig unna valpen. Adferd som ikke lønner seg (i dette tilfellet utløser respons hos mennesket) avtar og til slutt forsvinner.
Med barn i hus, så kan de utstyres med godbiter i lommene eller i en rumpetaske. Når valpen blir for ivrig, så kaster de godbitene vekk fra seg på gulvet. Noen vil hevde at du da belønner valpen for å bite. Tja, kanskje det. Men, dette er en mye bedre løsning enn at barna hyler i smerte, løper gråtende unna med valpen som en piraja i hælene. Valpen får da nemlig praktisert at biting er gøy. Stressnivået i valpen vil kunne øke og bitingen vil ikke avta. Så, ha flere leker hunden kan bite på rundt omkring i huset og avled med dette når den sitter i leggen din.
Tissing osv. Dette har de aller fleste lest om. For å lære hunden å gjøre fra seg ute, så bør hunden tas med ut etter den har sovet, spist og lekt. Om dere opplever at valpen likevel har flere "uhell" inne, så øker dere bare frekvensen av hvor ofte du tar den med ut. Det er ikke noe poeng å kjefte på valpen. Den forstår det ikke, og synes ofte bare at mennesket ble ubehagelig. Realiteten er at den ikke klarer å holde seg. Fysisk sett så har den ikke kommet langt nok i utviklingen til det. Hvis den tisser inne, så har du vært for treig med å ta den ut. Det er med andre ord aldri valpen sin skyld. Så, ta den med ut så ofte du kan. Mens den tisser så kan du til og med sette navn på adferden. Si "tisse" mens den tisser, så kan du senere få en hund som tisser på kommando. (Det skal nevnes at dette kommer mest til nytte med tisper, for hannhunder trenger sjeldent oppfordring til å markere der den er).
Når valpen har bæsjet, og du skal plukke det opp så bør du ikke ha "første mann til mølla" med valpen. Da vil den fort kunne tro at denne bæsjen er såpass spennende for mennesket mitt, så da må den jo ha høy verdi. Slik er oppskriften på å få valpen til å fortsette eller begynne med å spise avføringen sin. Ser du tegn til at dette blir en utfordring, så ha med noen godbiter, kast dem ut når valpen har gjort fra seg slik at du kan plukke opp uten at det er i konkurranse med Fido.
Søvn og hvile.Valper trenger mye søvn. Mer enn du skulle tro. La den få fred og ro, slik at den klarer å slappe av. Valper som blir ekstra gira, er ofte overtrøtte.
Tur. En valp skal ikke mosjoneres. Men den kan fint være med deg på tur som varer en stund, men da bør du ha mulighet til at den kan slappe av underveis. Enten i armene dine, i en sekk eller et sjal. Da overbelastes ikke den lille kroppen, og den får likevel vært med på tur og opplevd verden. Etter en hvil kan den igjen få gå litt selv.
Dette er på langt nær en uttømmende liste. Men det som er nevnt kan være greit å ha i bakhodet den helt første tiden med valpen hjemme. Kos dere med valpen. La den få bli kjent med dere og hjemmet i fred og ro. Og, ikke stress med at den skal være "husren" innen kort tid. Vi har lest mange skrytehistorie om hunder som er husrene allerede etter 1 uke. Da tenker vi at enten så lyver de, eller så har de hatt veldig flaks. Uansett, for oss så er det mye viktigere at Roma og India føler seg trygge i sitt nye hjem, enn å unngå uhell med tissing og bæsjing. Det kommer. De lærer seg dette tidsnok.
Med de første dagene i nytt hjem gjennomført, så kan vi gradvis begynne å venne Roma og India til vår hverdag. Vi har laget en liste. En liste med alt vi vil at de skal oppleve før sosialiseringsfasen er over ved ca. 16 uker. Denne gjenspeiler hva de kommer til å oppleve som en del av ditt liv. Bor du i skogen og aldri treffer mennesker, eller møter annet liv, ja så er listen relativt kort. Motsatt, bor du i byen så er det en hel del forskjellig type mennesker, dyr, kjøretøy osv. valpen bør bli trygg på. Vi bor begge i Oslo. Så sosialiseringslisten er lang. Den begynner vi på nå.