6 La Humla suse

Oppdatert: jan. 9


«ET PHONE HOME"

med rennende øyne og sopp i øra.


Med rennende øyne og sopp i øra, lever Humla livets glade dager. Hun ofrer ikke dette en tanke, og tror fremdeles hun er verdens navle.


Det å klø i ørene og renne av øynene er veldig vanlig for valper, men viktig å holde i sjakk, så det ikke utvikler seg til betennelser. Humla har ganske høy smerteterskel, så hun viser ikke de vanlige symptomene på vondt i ørene, som de fleste andre hunder gjør. Det er vanlig å klø en del i øret, riste på hodet, pipe når man koser eller tar på ørene og å holde hodet på skrå, når ørene verker. Humla, leker, stjeler og bøller like mye som før. Vi sjekker henne jevnlig, nettopp fordi hun ikke viser de tidlige tegnene på vondt i ører eller øyne.


Veterinærbesøk.


Da vi så at det kom mye puss ut av øynene og at ørene var fulle av hår og sopp (sort gørr) begynte vi å rense ørene og øynene daglig med reseptfrie midler. Humla ble ikke bedre etter en måned med dette, så vi tok en tur til veterinæren. Der fikk hun sterkere ørerens og øyedråper. Etter et par uker med dette, mistet hun håret rundt øynene, og ble seende ut som en supersøt panda. Ørene ble litt bedre, men ikke øynene. Ny tur til veterinæren, og nye dråper til både det ene og det andre. Legen dryppet øynene med farget væske, og da ble nesa hennes helt grønn. Tårekanalene går åpenbart ned til snuta. 😊


Ny runde med medisiner, og nå ser det ut til å virke. 😊 Vi drypper morgen og kveld, og håper at dette tar det, så hun blir helt bra. Vi har også klippet henne helt kort under øreflappen og under øret, slik at det kommer mest mulig luft til øret.

Heldigvis er Humla vant til å bli håndtert, så det å få q-tips stappet inn i ørene og under øyelokkene, og å få behandlet ører og øyne, er ikke noe stress. Bare hun får kos og ros underveis, og en godbit tilslutt, så tåler hun alt.


"Klå på hunden din..."

Vi holder hundekurs året rundt, og en av våre fanesaker er HÅNDTERING. Håndtering er mye viktigere enn folk tror. Vi sier ofte at valpeeiere bør venne valpen til å bli klådd på. Og da mener vi at de skal titte og lukte i øra, ta på labbene, på neglene, på kroppen, kikke på tenna osv.

Her kommer noen tips til hvordan vi jobber for at Humla skal tåle å bli undersøkt og behandlet, og hvordan man lettest skal venne valpen til å klippe negler, rense sår, klippe pels, kle på klær og så videre, uten at hunden blir irritert, redd eller sint.



Håndtering.

Det å bli håndtert skal være en jobb, og man får alltid lønn for jobben. Vi synes denne metoden fungerer godt. Vi starter med å legge ut en skål, så viser vi Humla en godbit, og legger godbiten i skåla. Nå begynner jobben, og vi løfter på øret, og sier vær så god til godbiten i skåla. Ny godbit i skåla, vi løfter øret, og heller i ørerens. Humla får vær så god til godbiten. Slik fortsetter vi. Humla jobber, og får betalt med en godbit. I starten får hun godbiter i fleng, og etter hvert, når hun blir mer dreven, må hun tåle mer behandling før hun får godbiten. Når vi for eksempel klipper pelsen til de voksne hundene, står eller ligger de stille og blir klippet i 1-1,5 time, og så får de et griseøre til slutt, som lønn for jobben. Ved å gå fram på denne måten, tåler Humla å bli håndtert bedre og bedre, og nå begynner hun å bli skikkelig dreven.


Vi bruker denne metoden for all håndtering. Rensing av ører, sjekk av øynene, tennene, kloklipp, bading, blåsing, klipping, rensing av sår osv.








Humla? Har du gravd?

Det var ikke deg nei!


Hasj og langt hår alderen.


Humlas pels begynner å stritte igjen, og hun ser ut som en langhåret ramp. Oppdretteren (Ohana doodles) sier av de 10 valpene har kommet i hasj og langt hår alderen, og det merker vi godt. Humla er ikke bare langhåret, men skikkelig hormonell og herlig frekk. Litt irriterende er det også av og til. Men mest moro.





Bildet: Humla blir irettesatt av Tåke.

Det ser kraftig ut, men dette er helt normalt språk,

og det er deilig for oss at Tåke tar del i oppdragelsen.


Vi klipper ofte Vappus samtidig som Humla, så Humla ser at dette ikke er noe å stresse med. Vappus hopper rett opp på stellebordet så fort det slås opp. Han vet godt at det blir det godbiter, etter jobben, og kan nesten ikke vente med å få jobben gjort. Vi klipper først litt på Vappus, så litt på Humla, og sånn bytter vi på, så krapylet skal få litt pauser innimellom. Humla har nå gjort dette så mange ganger, at det å klippe går som en lek. Hun står helt stille på klippebordet, og blir klippet med maskin og saks. Lokkene faller og vi får en liten og nydelig krølltopp tilbake. Hun protesterer fremdeles litt når forbeina skal barberes, og da er det fram med godbitskåla.

TIPS: Et lite tips her, er å løfte det beinet som ikke klippes, for så å klippe det beinet hunden står på. Da pleier hunden å bli stående, og man får klippet uten problemer.


Dusjing, tørking og blåsing med føner går fint. Humla er så glad i å bli fønet, at hun stiller seg mellom føneren og Tåke, når det er Tåkes tur til å bli fønet. Hun er også glad i å bli gredd, og legger seg på ryggen og lukker øynene.





Litt lek innimellom all skravlinga.




Klær og sele.

Vi har brukt samme metode som over (lønn for jobben) når det gjelder å kle på Humla. I starten beit hun i alt som het klær, og ville heller leke enn å få på seg dekken. Vi jobber en del hundekurs, og hundene er alltid med oss på jobb. Det hender de ligger 4 timer i bilen, og da må det kles på. Humla har ikke underull, så hun blir kald om hun ikke har på dekken. Kinne har strikket ullgensere, og de er fine å ha under annet dekken, når det er ekstra kaldt eller vått. Humla har aldri brydd seg om det å ha på klær, og det er nok fordi vi brukte god tid på tilvenning i starten.




Første snøflekken var faktisk litt skummel å snuse på. Kledd for vinteren med ullgenser.




Nå ble jeg trøtt.

Humla har et imponerende aktivitetsnivå, men når hun blir trøtt, sover hun hvor som helst.



Arbeidsjernet Humla.

Humla er et arbeidsjern, og vi synes vi får trent for lite med henne. Vi trener litt hver dag, men skulle gjerne trent timevis med henne, for hun er så ivrig.

Humla har vært på hverdagslydighetskurs med Ina og Eik (og pappaen sin) mens vi holdt kurset for dem og en liten gjeng til på Disenå. Humla er ung, utålmodig og lynkjapp, så det går fort i svingene for Ina og Eik. De må følge med for å time belønningen, når Humla gjør det riktig.






Vi har trent litt smeller med Humla, og hun jobber på, og går aldri lei. Hun blir så ivrig at vi nesten ikke greier å time klikker, godbit, snuta på og frys på riktig sted. Her er det bare å følge med. Humla vil gjerne gjøre alt på en gang, og i smeller gjelder det å ha tunga rett i munn, og å være tålmodig. Vi ser at vi må jobbe med tålmodigheten hennes, for den er lik null.

Kinne skal snart gå smellerkurs med Humla, og det kommer til å bli spennende og rågøy. (Vi skriver mer om det i neste blogg) Vi håper å kunne ta Humla med på smellerkonkurranse sammen med Tåke og Vappus snart. Må bare jobbe litt (les MYYYE) mer først.


Smellertrening. Humla søker etter telukt som vi har gjemt bak stokken.


Lek og mer trening.

Andre ting vi trener med humlesnurr, er bakpartskontroll, rydde leker og div gjenstander i en bolle, innkalling og noen triks.

Innkalling har vi trent på siden hun var bitte liten, og det sitter som et skudd. Vi bruker henne på kursene våre, og lar henne hilse på andre hunder, for så å bli kalt inn. Vi er ganske stolte over at hun kommer som en rakett hver gang. (Det lønte seg å trene sykt mye på dette)





Humla mister alle hemninger, når hun ser bestevennen Ebba.

Humla er en liten bøllete ramp, som nå har bikket 20 kg. Hun elsker å leke med Vappus og Tåke, men når hun ser bestevennen sin Newfoundlandshunden Ebba på nesten 40 kg, går hun helt fra forstanden. De to leker til de stuper, og så puster de litt før de setter i gang igjen. Vi må ha litt tvangsro på dem innimellom. Det er rørende å se hvor glade de er i hverandre.



HELTEN SOM SOVNA.

Når man er verdens navle, og helt i eget liv, og i hele familiens for den saks skyld...

(tror man at man er i allefall...) så må man alltid vise seg fra sin beste side. Gi nok sleiker i ansiktet, smiske med alt som kryper og går, se bedende på Hilde Iren, så hun mykner og gir bort en laksebit, (i sofaen!) bite Vappus i beina, til han smelter, og blir med på leken og å slikke drøvelen til Tåke, så hun setter i gang Chewbacca brølet. Helten er god til å vise hvor flink hun er til å stjele, bølle, demontere og frese rundt. Dette greier Humla med glans, og hun praktiserer det daglig, eller hun prøver så godt hun kan i alle fall. Men når helten blir overtrøtt, og virkelig har herjet ut de siste kreftene, begynner øynene å glippe, beina å svikte, og kroppen faller sammen i dyp og inderlig søvn. Og når helten ligger der, med den røde strikkegenseren på, med krøllene strittende til alle kanter og snorker høylytt mens beina rister i drømme, da er alle hyss glemt, og vi elsker den søteste krølltoppen høyt og inderlig.




GOD JUL fra HUMLEGJENGEN.

Følg bloggen, ved å trykke her, og på knappen øverst på siden.

210 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle