#5 La Humla suse

Humla! Vi vil så gjerne at du skal lære deg å svømme!

Fått litt store ører ;0)


Hvordan lære en hund å svømme?


Vi ønsker oss en hund som er glad i vann.

Vi har begge hunder som konkurrerer i vannredning, vi liker å ro, svømme og være i nærheten av vann. Så det å lære Humla at vann er kult, og svømming er best, er faktisk noe som er viktig for oss.

Humla het egentlig Vaiana hos oppdretteren, og for alle som har sett den fine Disneyfilmen med samme navn, så vet dere at Vaiana er prinsessen av havet. Hun var, ifølge oppdretter også den valpen, som var mest interessert og ivrig i nærheten av vann. Så et godt utgangspunkt hadde vi. Fram til hun var omtrent tre måneder, lot vi henne bare surre rundt ved vannet, uten å gjøre noe nummer ut av det. Sakte, men sikkert startet vi med treninga til å gjøre vann morsomt og trygt.

Vi har gitt henne mulighet til å interagere med vann på mange forskjellige måter. Fontener, badekar i hagen, små elvekrysninger, lek med vannpumpa på hytta, bøtte med vann og

selvfølgelig på stranda.

På stranda, så startet vi med å gi henne godbiter for å gå lenger og lenger uti vannet. Vi vasset med henne, frem og tilbake langs land, så langt vi fikk henne uti. Ofte kommer de aller første svømmetakene allerede da. Om man skal belønne, så tenk på at du skal gi hunden en leke eller godbit på vei utover. Mange belønner hunden på vei inn, og da

stagnerer ofte svømmetreninga, fordi hunden belønnes for å bevege seg innover mot land.

Så fant vi et perfekt vassested, hvor vi kunne gå langt ut, og med noen dypere partier.

Da tok hun jammen sine første svømmetak. Hurra!!! Etter det har vi økt på, sakte, men sikkert. Første gang hun svømte mer enn ti meter, var fra båt. Humla, Ina og Eik var i en gummirobåt, og vi voksne svømte ved siden av, sammen med Tåke og Vappus. På vei innover, ville Humla ut av båten. Kinne svømte et stykke mot land, og jeg lot Humla (og Ina og Eik) få gå ut av båten. Hun svømte rolig og kontrollert hele veien inn (40m). Og da var det gjort. Svømming var gøy, og nå svømmer hun som en liten fisk. Juhu!!!


Innlæringssteg for å få hunden til å svømme:

Bruk gjerne redningsvest. Mange hunder føler seg tryggere da. Det er spesielt viktig for de hundene som plasker mye, og ligger dypt i vannet.

I starten lokket vi med godbiter, og roste masse. Lot henne finne ut av det i sitt eget tempo. Og dette gjorde vi ganske mye.

Vi har gitt masse godbiter og ros for alt av initiativ utover i vannet. Det viktige er også å gi seg før hunden blir kald.


Så er det å utfordre hunden på dypere og dypere steder til den til slutt svømmer. Da kan det vært lurt å enten svømme selv, eller finne et sted hvor du kan vasse og hvor hunden må svømme.



Tilslutt knakk hun koden helt, og da var det bare å kose seg med det, og sørge for at hun fikk nok mengdetrening så hun husker det som noe gøy til neste år.





I de to siste videoene her, ser dere at hun har forstått greia. På den ene videoen ser dere henne fra land, og på den andre, svømmer Hilde Iren med kameraet i hendene.





JUHU, HUN SVØMMER ;0)






Båt er jo også viktig å lære seg, så der har vi tilbrakt litt tid, så hun skal føle seg trygg. Tok egentlig bare en liten tur, så gikk det helt fint:



Vi gynget også med båten, så hun skulle bli vant til det. Det brydde hun seg særdeles lite om.







Hun fikk også svømme litt etter, før jeg tok henne oppi igjen. Hun ville helst svømme hele veien, men 500 meter over til andre sida, det turte jeg ikke. Til neste år..



Bøllefrøet, som vekket Chewbacca.

Etter at Saga (Hilde Irens forrige leonberger) døde i mai -19, så endret Tåke seg. Fra å være leken, bøllete og full av sprett, gikk hun ned 7-8 kg, sluttet å leke og løpe og gikk bare bak Hilde Iren på tur. Det var helt tydelig at hun sørget, og hun spiste nesten bare når Vappus var i nærheten. Så kom Humla og fikset opp. Nå leker Tåke, flere ganger hver eneste dag. Hun sluker maten sin, og spør alltid om mer. Hun løper på tur og koser seg igjen, og det er så utrolig fint å se. Så får vi heller overleve at hun høres ut som en Chewbacca/blanding av rautende ku og hval når hun leker med Humla.

Men er det egentlig lov til å leke inne.. neeeei. Bare innimellom, da. Hihi.


Skrelling av doodle.

Humla har vokst seg stor og fin, og krøllene stritter til alle kanter. Hun så etter hvert mer ut som en forskremt bjørnunge enn en hund. Noe måtte gjøres. Det var virkelig på tide med en skikkelig skrelling.

Vi har helt siden vi fikk Humla, jobbet med å venne henne til greing, barbermaskin og pelsblåser, nettopp for at hun skal takle å bli klippet den dagen hun trenger det. Dagen var kommet, og Humla ble vasket med shampoo og balsam, og blåst tørr med føner.


Stellebordet ble hentet frem, og klippemaskinen lå klar. Kinne er dreven med barbermaskin, men synes det var litt vondt å klippe vekk de vakre, myke og urørte valpekrøllene. Men i det maskinen startet og den første, svarte lokken falt på gulvet, var det ingen vei tilbake.


Hilde Iren holdt Humla, og foret med tubeost innimellom, og Kinne klippet. 1,3 cm er en fin lengde på en førsteklipp, så frøkna ikke går fra en kulerund, lodden bamse, til pinnedyr første gangen. Humla vegret seg litt i starten, men roet seg veldig fort. Med godbiter, ros og hyppige pauser gikk dette som en lek. Humla var superflink, og etter 45 minutter var hun ferdig. Hun er nydelig og enda søtere enn før.


Tur til Sogndal med bil og ferge.



Kinnes datter, Frøya har begynt på folkehøyskole i Sogndal, og heldigvis hadde Hilde Iren diger bil. Vi stuet inn fire mennesker, tre hunder, sykkel, ski og alt det man trenger for å gå et år på folkehøyskole, (og det er IKKE lite...) og satte snuten nordvestover. Heldigvis har vi rolige hunder i bil, og alle sov som steiner fra Bærum til fergeleiet. Etter en liten tissetur, gikk vi ombord på ferga. Dette var første gangen Humla var på stor båt. Litt skummelt med metalllyder og knirking, men som den stødige hunden hun er, gikk det ikke mange minuttene før hun hun freste rundt på dekk.

Vi hadde bestilt opphold på Amble gård, og fikk et vakkert lite hus, helt for oss selv, høyt oppe i lia. Utsikten fra Hestehagen, som plassen het, var helt magisk. Med huset, fulgte det med en robåt som lå klar nede i bukta, og Humla fikk seg nok en båttur. Heldigvis synes hun båt er spennende, så fire mennesker og tre hunder i en robåt, var bare koselig.


Et par dager etter vendte vi nesene hjem igjen, etter å ha klemt Frøya litt ekstra. Neste gang hun ser Humla, har hun blitt stor, og kanskje litt mindre bøllete. Det siste er vi ikke så sikker på...


Bølling til et nytt nivå...

Hilde Iren sier at de mest bøllete valpene, blir de beste og tryggeste voksne. Kinne klamrer seg til dette, og biter seg i leppa hver gang Humla slår til med nye hyss. "Slapp av, det går over, pust, pust, 1,2,3,4,5,6,7....3487, 3488..."

Heldigvis er hun supersøt, og seiler på sjarmen.


Vi gleder oss til drakulatennene detter ut.

Fire mnd og tre tenner mindre.

"Når valpen biter på alt, begynner tannfellingen," sies det. Vel, Humla har bitt på alt hun finner, helt fra vi fikk henne, men ikke mistet tenner før ca fire mnd gammel. De første tennene er nå ute, og de nye popper raskt opp. Det er ekstra viktig å følge med på tannfellingen til valper, så de ikke får doble tannsett, når de nye kommer opp ved siden av de gamle. Det er det ikke plass til doble sett, og det hender at dyrlegen må inn å trekke tenner hos valper, fordi de gamle sitter fast og ødelegger stillingen til de nye tennene.

Et godt tips er å la valpen bite på pinner og tyggebein, og å leke litt dralek med tau eller kosedyr. Da rugger man samtidig på tennene, slik at de løsner, og fortere kommer ut.

De nye tennene er store, og skinnende hvite. Humla kunne vært med i en blenda reklame akkurat nå.

Vi passer ekstra godt på utviklingen til hjørnetennene. De faller ut ganske seint, og før de faller ut, får valpene flere jeksler, og kjeven fortsetter å vokse. Vi ser allerede at hjørnetennene i underkjeven lager groper i overkjeven, fordi overkjeven har vokst litt ekstra i det siste. Vi følger godt med, og håper at tennene ikke lager hull i gommen, for da må Humla til veterinæren og trekke tenner. Humla forholder seg svært ubekymret til dette, og biter på alt hun finner og smiler så alle de nye blendahvite tennene synes.


Hei fru høne, skal vi dele det maiskornet?

Humla er nå så trygg på hønene, at hun er med på det daglige hønsestellet. Hun smetter inn i hønsegården, og hilser på hønene etter tur. Det er ikke alle som synes det er greit at hun kommer bort og hilser på hundevis (lukter dem i rumpa), men de aller fleste løfter ikke på en fjær, men snur stjerten til for å lete videre etter mark og maiskorn. Humla og hønene stimer til for å dele på mais og brødskalker. Det er nesten så hun tror at hun er en av dem. Av og til får hun lov til å få et helt, rått egg. Da kaster hun det rundt en god stund, slik en leken katt ville gjort, før hun knekker det, og slikker i seg innholdet.


GRAVING!

Til vår irritasjon har Vappus og Tåke lært Humla å grave. Med hull over hele plenen, ser det ut som vi har et digert jordrotteproblem. Hundene kommer stadig vekk inn med jordete snuter og gjørme i pelsen. Her vasker vi gulv og sofa daglig. Hjelpes meg for et styr. Vi trodde vi hadde avlært de store dette, men de har tydeligvis blitt skikkelige barnslige, og tatt fram gamle kunster.


Mer trening.

Vi har tatt med Humla mange steder, for å sosialisere henne, og hun har blitt veldig glad i mennesker og andre hunder. Hun vil helst hilse på alt og alle, men vi passer på at vi går forbi flere enn hun får hilse på, slik at hun ikke får for store forventninger, og maser for å si hei, hver gang vi møter noen.

Når vi er i byen (Kongsvinger, Skarnes, Årnes eller Bekkestua) har vi alltid med mobilen, slik at vi kan filme små videosnutter som kan brukes på nettkursene våre. Det tar tid å lage nettkurs, men vi er godt igang. Humla har godt av å lære seg å jobbe i forstyrrende miljø også, og blir mye flinkere til å holde på konsentrasjonen.

Et av kursene vi planlegger er hund og barn, derfor blir det mye hundetrening på Ina og Eik. Humla elsker heldigvis å trene, så det går veldig fint, og Ina og Eik er superflinke med henne.



Humla er alltid med oss på jobb, og da trenes det på bindetrening utenfor bilen, sammen med Tåke og Vappus. De har vann og hundetepper på plassen sin, og ligger og snorker alle tre i 2-4 timer avhengig av om vi har to eller fire timers hundeskoleundervisning. Dette er flott læring for Humla. Hun ser at Tåke og Vappus bare legger seg for å sove, og finner roen selv. Dette er tjuvtrening på hjemmealenemestring.

Mens de ligger der og venter, hender det at vi henter en og en av dem for å vise en øvelse. Humla har vært med på mange innkallingsøkter. Hun slippes sammen en annen hund fra et av kursene, de får hilse og kanskje leke litt, før vi kaller dem inn igjen. Humla kommer som en kule nesten hver gang, og vi må innrømme at vi er litt stolte av det. Flinke Humla vår.



Humla hilser, fra trappa på hytta, og ønsker god høstferie!


Trykk her, og scroll litt nedover for å følge bloggen




143 visninger
  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon

Kontakt

E-post: info@smarthund.no  

Kontakt Hildur: 

TLF:       908 50 664

E-post:  hildur@smarthund.no

 

Kontakt Hilde Iren:    

TLF:       905 54 284 

E-post:  hilde.iren@smarthund.no

© 2020 Smarthund