4. LA HUMLA SUSE

Oppdatert: aug. 12

Bølla klør i tenna! Nå har vi ingen blomster igjen. Stolbeina har tannmerker, inneplantene frynser, skoene mangler lisser og fotballen er flat. Heldigvis er hun søt..


For en fin ferie vi har hatt!

Humla har vært med på mange nye eventyr. Hun biter mindre, noe barna er ekstra glade for. Vi setter også pris på å kunne bevege oss fra ett rom til et annet, uten å ha en frekkas hengende fast i buksebeinet. Det er ikke like lett å skulle overse henne alltid, for å si det sånn.. Samtidig med at bitingen har avtatt, så har bøllingen økt betraktelig. Frøkna synes det er helt topp med ferie og åpne dører, for da er det bare å forsyne seg av ting inne, og ta dem med ut for å demontere dem. Hun stjeler sokker, sko, bamser, blomsterpotter - med blomster, og hun klatrer opp på bord.., stjeler maten til de andre hundene og "hjelper til" med hagearbeid. Vi kan ikke annet enn å le av henne, der hun stolt løper avgårde med det siste hun har stjålet.



Rampestreker hører med til det å ha valp og hund generelt, og vi tenker at det er mye greiere å more seg over alt bøll, som Humla finner på, istedenfor at vi skal irritere oss hele tiden. Så da lobeliaen vi hadde fått, sto et øyeblikk ubevoktet på bakken, etter å ha blitt vannet, da kunne vi egentlig bare takke oss selv.


Rydding i hagen har ikke blitt enklere..



stjålne sokker er kuuult!



Valpekurs og sosialisering

Endelig begynte valpekurset! Det har vi venta på… - eh, når sant skal sies, er det er jo vi som holder kurset. Men, vi har gledet oss veldig, både til å holde kurset, og til å se hvordan Humla reagerer på andre valper. Humla er vant til Tåke på 55 kg og Vappus på 20 kg, så store hunder er hun ganske trygg på. Vi tenkte at lille Humla ville sitte litt på sidelinja, se an situasjonen, som en liten, tenkende Ferdinand, og vente på at den andre valpen skulle ta føringa. Men nei da, der tok vi grundig feil. For Humla var dette julaften, hun stormet på, kastet seg over de andre valpene, og var i full lek på et øyeblikk. Redd andre valper? Nope!

Vi holdt kurs, og smugtittet på Humla innimellom, som gikk kurset med Kinnes datter Vilde.

De lekte seg igjennom øktene med innkalling, rotrening, kontakt, håndtering, mestringsbane/selvtillitsbane m.m. Veldig deilig at hun er så trygg!


Halting

Når man har mye bøll i kroppen, og ingen begrensninger i hodet, så hopper man fra altfor høye ting, uten å tenke seg om, og uten at vi alltid rekker å stoppe henne. Sofaen føles lav for oss, men for en liten valp er det litt høyt. Så da begynte Humla å halte på høyre frambein. Hilde Iren undersøkte henne, og det var en forstuing, med noe hevelse i første ledd på innerste tå (tå nr to) på høyre fot. Det er ikke noe stas å se at valpen sin har det vondt, selv om hun ikke viste andre tegn til smerte, enn haltingen. Hun ville løpe, leke og hoppe, som vanlig. Det er litt upraktisk at hunder ikke tar hensyn til vondtene de har, og heller vil skjule smertene på best mulig vis. Det var ikke så greit å få gitt henne nok ro og hvile, når hun hadde så mye lopper i blodet. Hilde Iren behandlet henne med massasje, fysio og laser noen ganger, og etter en ukes tid, var hevelser og halting borte vekk.



Soving-overalt


Vi er opptatt av at hundene våre skal kunne slappe av overalt, og også sovne alle stedene vi er. Humla har vel hatt en litt mer omflakkende start på livet med oss, enn det vi vanligvis ville anbefalt for en familie med en ny valp. Det tryggeste er å tilbringe i hvert fall den første uka i ro og mak hjemme, og bare ta gåturer hjemmefra. Så kan man rolig introdusere nye steder etter hvert. Men noen valper er tryggere enn andre, og Humla er en sånn valp. I tillegg er det like greit at hun blir vant til å bo flere steder, da dette er noe hun uansett kommer til å måtte bli vant til. Så vi har fulgt nøye med på henne. Sett etter tegn på stress, uro, usikkerhet og kanskje spesielt tegn til om hun klarer å roe seg på de nye stedene vi har vært. Det har ikke vært noe problem. Det eneste vi merket de første to ukene, var at hun tisset litt mye inne. Men når man er på fire forskjellige steder, så er det ikke så lett å finn døra alltid, heller... Nå skjer det kun uhell om vi ikke ser at hun sier ifra at hun må ut.

Så det å reise rundt har fungert utmerket for oss, selv om vi ikke nødvendigvis ville anbefalt det for alle. Humla roer seg i alle miljøer hun er i, og har skjønt at der flokken er, der er "hjemme". Det hjelper selvfølgelig også å ha Tåke og Vappus, som viser henne hvordan det skal være.



Ut på tur

Ut på tur, hver dag i all slags vær, er viktig! Se, og oppleve nye ting. Humla har hilst nærmere på hønene våre, møtt flere nye hunder, og sett esler på litt avstand. Vært i bymiljø og gått mange turer i skogen. Selv om vi liker veldig godt å trene med henne, så er det sosialiseringa som er viktigst nå i starten. Båndtreningen begynner å komme seg. Hun biter mye mindre i båndet, og det er veldig deilig. Men hu og hei, som hun har begynt å trekke.. Når vi går med alle hundene samtidig, har vi funnet ut at det beste er at hun enten har litt lengre bånd enn de andre, så hun kan gå først og ikke trekke, eller å ha henne i hanefot sammen med Vappus. Ved begge disse alternativene, så minimerer vi trekkingen. Parallelt trener vi selvfølgelig på å gå pent i bånd. Det går sakte, men sikkert fremover. Når sant skal sies, kunne det vel gått litt raskere, men akkurat pent i bånd er litt kjedelig å trene på, så der har vi vært litt sløve.. Skjerpings!



Er høner kulere dyr enn sauer?

Hønene var veldig fine, men også litt skumle de første ukene, syntes Humla. Dette var første gang hun var helt løs inne i hønsegården. Først søkte hun mye trygghet i oss, og vi lot henne få tid til å ta ting i sitt eget tempo. Etter en liten stund så tuslet hun rundt i hønsegården, ganske så avslappet. Så høner er faktisk kulere enn sauer! Esler derimot, var det best å se på på avstand.


Ny hengekøyetur

Hvorfor være inne, når alt håp er ute?

Vi valgte samme sted som forrige gang, av den enkle grunn at vi nå også skulle ha med oss Ina (7) og Eik (4) på deres første natt ute, under åpen himmel. Da er det fint å ha litt kort til bilen, sånn i tilfelle, og å kjenne stedet såpass at man vet at det egner seg.

Humla taklet det like fint som sist. Vi koste oss skikkelig, og Ina fikk en fin ørret, som Humla fikk hilse på. Barna sov hele natt - hurra!! men det gjorde ikke Humla. Å ha henne oppi hengekøya, er nok siste gang. Det blir litt trangt, litt varmt, og hun ville helst ligge på bakken med de andre. Det hadde vi ikke tatt med utstyr til, så da ble det litt lite søvn på Humla og Hilde Iren, men det gjør ingenting. Neste gang, skal hun få Inas gamle sovepose, og sove i gapahuk med de andre hundene.


Smart utstyr for å sove ute med hund.

En sele er alltid lurt. Trygt og godt for kroppen, og det beste når hunden skal ligge bundet over tid, som under en hengekøye på natta. Et langt bånd, gjerne med krok i begge ender, gjør binding på leirplassen enklere. Det er litt forskjell på hva slags pels hunden har, med tanke på hva slags utstyr du trenger. Men ingen hunder bør fryse. Regndekken, og en ullgenser eller to er lurt å pakke med seg. Et liggeunderlag for hunden å ligge på, isolerer godt for kulde fra bakken. Man trenger egentlig ikke noe mer, selv om vi også ofte tar med oss en gammel, utgått sovepose til hver enkelt hund.

Det som uansett er greit å tenke på, er at små, våte og slitne kropper fryser mye raskere, enn store kropper. Så selv om det er midt på sommeren, kan det være lurt med en ullgenser til en valp uten underull. For selv om Humla har masse deilig og fin pels, så er den litt "ubrukelig" i praksis, annet enn at den er mer allergivennlig enn annen type pels. Pelsen isolerer hverken for kulde eller varme. Det blir litt som håret på hodet. Fint å se på, men har liten praktisk effekt. Pelsen til Humla gir minimal beskyttelse mot kulde. Heldigvis kan man både strikke og kjøpe klær til hund, og det anbefaler vi at man gjør.

Når Humla blir våt, blir hun våt til skinnet. Og når hun har gått tur i regnet, eller falt nedi bekken, hakker hun tenner og skjelver som et aspeløv etterpå, selv om det er midt på sommeren og full sol.

Diing

Tåke og Humla, ass.. Tåke har fått melk i pattene, på grunn av innbilt svangerskap, så nå dier Humla på ordentlig. Fire dråper av gangen.. Megababyen på 11,5 kg. Hjelpes.


Andre ting vi gjør, er å venne henne til brannmannsløft om uhellet skulle være ute, og vi trenger å bære henne over lange strekninger.


Denne uka skal vi til veterinæren for 16 ukers vaksine, lære henne å svømme, og barbere henne. Kinne er redd hun skal bli som et pinnedyr, og Hilde Iren lurer på om hun skal overraske Kinne med en helt ny type nakenhund ;0) Vi er spente. Dere hører snart fra oss igjen.

Klem fra Humlis og gjengen.


Trykk her, og scroll litt nedover for å følge bloggen

293 visninger
  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon

Kontakt

E-post: info@smarthund.no  

Kontakt Hildur: 

TLF:       908 50 664

E-post:  hildur@smarthund.no

 

Kontakt Hilde Iren:    

TLF:       905 54 284 

E-post:  hilde.iren@smarthund.no

© 2020 Smarthund