Trenger hunden min klær?
Eiere som kler på hunden sin når det er vått eller kaldt vær, kan oppleve å få kommentarer fra forbipasserende. «Vet ikke eieren din at du har pels?» eller «Jøss! Har du genser du a». Kommentarene har ofte et preg av sarkasme og med det indirekte kritikk, hvorpå undertonen er at vi menneskeliggjør hunden. Eller rent jåleri om du vil. Men er det egentlig treffende?
Absolutt, noen raser er utstyrt slik at de håndterer kulde godt. Men det begrenser seg til et fåtall i mangfoldet som er av ulike hunderaser i dagens samfunn. Polare raser, Newfoundlandshund, Leonberger, og lignende, har varm underull, gode dekkhår og har godt med pels på utsatte områder (ører, buk, kjønnsorganer/testikler). Med det sagt, selv disse hundene trenger beskyttelse om de ligger i ro. Derfor ser du for eksempel at Lars Monsen kler på sine hunder når de har hvilepauser i Finnmarksløpet. Er været veldig dårlig på tur, har han også dekken på dem mens de løper.
I et mellomsjikte er hundene som verken er utstyrt for et varmt, eller kaldt klima. Hunder som tilsynelatende har mye pels, men - og det er et viktig «men» - de mangler underull. Med den konsekvens at de også tåler kulde dårlig.
Dette gjelder blant annet Portugisisk vannhund, puddelvariantene, Australian cobberdog, Labradoodle og Bichonrasene. Det er dessverre en utbredt misforståelse at denne type hunder har pels som gir god nok beskyttelse. De blir derfor også ofte «forsømt» med tanke på beskyttelse mot kulde, fordi eierne tror at pelsen gir tilstrekkelig med varme. Man kan sammenligne pelsen deres med vårt eget hår. Er det kaldt, ja så bruker du lue.
Det å kle på hunden viser godt skjønn, og omsorg for den. Nedenfor har vi derfor tatt inn tips og info i denne forbindelse. Vær for all del ute med hunden, men sørg for at den har en sunn kroppstemperatur.
Hunder som er ekstra følsomme for kulde:
-
valper (har dårligere temperaturregulering enn voksne hunder).
-
eldre hunder (kan ha forkalkninger, sykdommer, ol.).
-
små hunder (har stor overflate i forhold til kroppsvekt og de er nærmere bakken).
-
hunder med lite pels.
-
hunder med pels uten underull (ofte kalt allergivennlige).
-
hunder med kroniske sykdommer (nyresvikt, hjerteproblemer, hypotyreose, hudproblemer, osv).
Områder på hunden som er spesielt utsatt for kulde/forfrysninger:
-
testikler.
-
ører.
-
tuppen av halen.
-
buken.
-
poter.
Tips på tur:
-
hold dere i bevegelse.
-
sjekk ører, buk, testikler og andre utsatte områder jevnlig - kjenn på temperaturen på disse områdene, se etter om fargen endrer seg.
-
ha på genser/dekken, i hvert fall på starten av turen, til muskulatur er godt oppvarmet.
-
bruk gjerne «snødress» for å unngå at kram snø pakker seg rundt beina, og er det ekstra kaldt, ha en ullgenser under snødressen.
-
bruk potesokker for å unngå at det danner seg isklumper mellom tredeputene. Bruk det også om hunden skal gå på veier med veisalt, eller genrelt på hardt underlag over tid. Hardt underlag, både med og uten snø, sliter på potene. Pakk derfor med og ta på potesokker om vær og forhold krever det.
-
unngå å be hunden om å sitte noe mer enn noen sekunder.
-
skal dere ha pause underveis sa ta med underlag til hunden, kle på et ekstra lag, eller ha isolasjonspose (feks Jægerens hvilepose) selv om pausen skal være kort.
​Generelle tips:
-
unngå at hunden er igjen i bilen når det er kaldt. Ha på dekken eller genser, hvis du ikke skal være borte så lenge.
-
Når du er på kurs, og hunden skal være i bilen korte økter i løpet av kurskvelden, så fyll varmeflasker med varmt vann, legg disse under et teppe, som hunden kan ligge på/inntil inne i bilen eller buret. Har du ikke varmeflasker, så funker det med 1/2-liters flasker med varmt vann.
-
Ha det litt ekstra varmt i bilen på vei til kurs, unngå å ha dørene lenge åpne.
-
unngå løpestreng eller hundegård, hvis hunden ikke har et varmt sted å gå inn i.
-
husk at opplevd kulde kan være mye kaldere enn det gradestokken viser, særlig hvis det blåser og/eller regner.
God tur!
